Levande langeleik

Langeleiken 500 år: En historisk feiring

Som mange etter hvert ikke kan ha unngått å legge merke til, fylte den eldste daterte langeleiken i Norge 500 år i år. Hasvoldseter-leiken fra Vardal har inskripsjonen 1524, og er et symbol på en lang og levende langeleiktradisjon.

For å feire milepælen arrangerte Riksscenen sammen med Norsk langeleikforum lørdag 23. Og søndag 24. november et spesielt arrangement kalt ”Langeleiken 500 år”.

Enten du var en erfaren Langeleik-spiller eller bare en elsker av tradisjonell musikk, var ”Langeleiken 500 år” arrangementet en uforglemmelig opplevelse. Det feiret fortiden, omfavnet nåtiden og inspirerte for fremtiden.

Festkonsert og dansefest

Et av flere høydepunkt var en konsert som viste frem Langeleikens allsidighet.

Repertoaret spente fra tradisjonelle folketoner til moderne komposisjoner. Fra solonumre via duetter til store fellesnumre.

Unge, lovende musikere inntok også scenen og viste at neste generasjon langeleik-spillere vokser frem.

Utøverne var:

• • Marit og Kari Steinsrud
  • Oddrun og Gunvor Hegge
  • Sudan Dudan
  • Ole og Knut Aastad Bråten
  • Ingrid Lingaas Fossum
  • Andrea Søgnen
  • Anders Røine
  • Rasmus Kjorstad
  • Gøril Ramo Håve
  • Håkon Asheim
  • Tellef Kvifte
  • Eirin Tveide Lilleslett
  • Solfrid Olmhus og Ingebjørg Hegge Bratrud
  • Ingeborg Onstad og Elias Wallumrød Orning
  • Barn og unge fra forskjellige steder i landet
  • Valdreslaget i Oslo – langeleikgruppa

I et spesialkomponert nummer skrevet av Ingrid Lingaas Fossum spilte 8 utøvere samme frase på forskjellige gamle leiker så forskjellene i tonalitet og klang kom tydelig frem.

Etter konserten fulgte en livlig dansefest der fulle gulv viste at så visst kan leiken benyttes til dans.

Foredrag

Utover de musikalske opptredene, tilbød arrangementet foredrag og viste til utdanningsmuligheter som brakte tradisjonskunnskap videre på nye og gamle måter. Instrumentbyggeverksted ga praktisk innsikt i håndverket involvert i å lage en langeleik.

Benjamin Rygh holdt foredrag om instrumentmakerstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Det hele var krydret av bilder og eksempler, og utløste blant annet livlige diskusjoner om hvordan svovel og ull måtte til for å fremstille gode tarmstrenger.

Sveinung Søyland Moen fortalte om Ringve museum og det verdifulle arbeidet de gjør for å ivareta og vise instrumenter. En del av foredraget var viet til prosjektet “Museum i samspel” – et nytt tverrfaglig samarbeid for vern og videreføring av immateriell kulturarv som Musikkmuseene Ringve og Rockheim har fått støtte fra Kulturdirektoratet til å gjennomføre. Hovedmålet er å utvikle nye metoder for dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av musikkinstrument i museumssamlinger, inkludert håndverkstradisjonene disse representerer. Instrumenter knyttet til sårbare norske instrumentmakertradisjoner, med langeleiken som eksempel, er valgt som empirisk materiale.

Anders Røine fortalte om sin nylig fullførte doktorgrad ved universitetet i Sørøst-Norge. Vi har tidligere omtalt den i Snerten. Avhandlingen utforsker slåtterytmikk, mer bestemt ansatspraksis, på fire sentrale instrumenter i norsk folkemusikk – munnharpe, slåttetralling, langeleik og hardingfele. Ansatspraksis refererer til hvordan toner bindes sammen gjennom ulike teknikker på instrumentene. Mange i salene fikk en større forståelse for hva som gjør langeleiken unik gjennom Anders’ mange eksempler.

Niels J. Røine fortalte om Langeleikfabrikken, der de har utviklet sin helt egen langeleikmodell. Niels driver Langeleikfabrikken sammen med Øystein Husemoen, på Fåberg utenfor Lillehammer. Øystein er gitarmaker og møbeldesigner, og Niels bygger buer til strykere. De to instrumentmakerne har utviklet tre ulike serier med langeleiker, og jobber stadig med å videreutvikle modellen med ulike tekniske løsninger. Målet er en langeleik som skal passe inn i flest mulig formater, og utøver Anders E. Røine har vært og er en viktig drivkraft i utviklingen av instrumentet. I foredraget fikk vi høre mer om ideen og om utviklingen av langeleikmodellen, og om hvordan langeleiken kan brukes.

Gunnlaug Lien Myhr holdt et konsertforedrag om langeleiktradisjonen i Hallingdal. Dei siste tiåra har langeleikspillet i Hallingdal fått ei ny blomstring. Låtter har blitt henta frem fra arkivene og fra spill- og sangtradisjonen i dalen. Lien Myhr hadde med seg Andrea Søgnen og Eirin Lilleslett. I solo og samspill, viste de langeleiktradisjonen slik vi har den i dag.

Kjell Bitustøyl fortalte om langeleiken i Telemark. Med bakgrunn i eit innsamlingsprosjekt for folkemusikk i Telemark, tok han tak i en mer eller mindre glemt langeleiktradisjon i Telemark. Han hadde hatt en oldefar som var den siste som spilte langeleik i Rauland. Langeleiken var vanlig her før hardingfela kom. Han oppdaget også en kunnskapsskatt i notatene til folkeminnesamler Rikard Berge. I tillegg dukka det opp opplysninger om at det fantes 56 norske langeleiker på et museum i Stockholm, ca. 20 av disse var fra Telemark. Dette enda opp med ei utstilling i Rauland under Landskappleiken i 1994 og artikler om emnet.

Plateslipp – Eit halvt tusenår

Som en selvfølgelig del av festhelgen hadde Ingrid Lingaas Fossum release for albumet Eit halvt tusenår. Hun har spilt inn plate med en rekke eldre langeleiker og feirer bredden i instrumentet og dets historie. Vi fikk høre et utvalg av disse instrumentene fra ulike områder, med ulik alder og tonalitet – Og med hver sin unike klang. Ingrid tok oss også med inn i historien til utøverne som trakterte disse langeleikene gjennom låttemateriale som var så nært knyttet til hvert instrument og område som mulig.